Intervjuer
Intervju med Marcus Silver av Eternal Terror 24.12.2006

Ett utdrag fra ett inrervju med Marcus Silver av Eternal Terror.
Han snakker åpenhjertig om de andre medlemmene i bandet og litt om seg selv.
PS! Marcus, hvis du noen gang leser dette; husk at ting aldri blir borte fra nettet, de bare blir der for alltid...



ET - Hvem har vært mest produktiv når det gjelder tekst og musikk?

MARCUS – Musikken lager jeg og alle tekstene bortsett fra to, som jeg har skrevet, er det Ida som har stått for. Mange av låtene jeg skriver begynner med ikke en fastsatt tekst, men en ide om en tekst. Ofte må jeg ha en tekst som trigger musikken og så går jeg videre når jeg har teksten. Jeg forteller Ida hva det er jeg prøver å si, og så skriver hun veldig ofte det jeg prøver å få fram med ideen min. Det er ikke det mest naturlige for meg å sette ned mine tekstideer på papiret, hehe, men jeg har ofte en klar formening om hva teksten skal omhandle. Så ofte er det jeg som har ideene og hun som skriver dem.

 

ET – Tenker likedan dere da?

MARCUS – Njaaaa, i alle fall er hun god til å formidle det jeg har av ideer. Hun sier også at det er jævli kjekt at jeg kommer med ideer, slik at hun får startet tankeprosessen. Det er lettere for henne å få teksten i samsvar med musikken når hun har en ide og starte med istedenfor at hun skal starte med en tekst uten å ha noen klar formening om hva teksten skal handle om. Så samarbeide oss imellom funker jævla bra.

 

ET – Og de andre karene er ikke med i den prosessen?

MARCUS – Ikke på selve skrivingen av låtene nei, men Ørjan er med når vi arrangerer låtene.

 

ET – Hva handler tekstene om i hovedsak? Er det et spesielt emne som går igjen?

Triosphere-Silver 1.jpg MARCUS – Kortversjonen er at tekstene handler om det å komme seg videre etter motgang. Motgang som kommer så brått på at det bare knuser deg fullstendig. For meg skjedde det så brått at jeg lurte på hva vitsen med å stå opp var. Og da alt var som mørkest, er det som oftest noe finurlig som snur det til det positive. For meg kom all motgangen på en gang og jeg hadde ingen motivasjon til å gå videre. Men så kom det lille lyset i tunnelen i form av Ida og Ørjan og nye venner, nye inspirasjonskilder og litt ny giv. Jeg fant ut at det nye som ga meg en ny giv, var så mye, mye bedre enn det som hadde dratt meg nedover. Og det siste la jeg bak meg og nå handler alt om å finne nye beitemarker. Men det er ikke kun det tekstene handler om. De handler like mye om det å sette pris på det du har og ikke bare bitterheten mot de som dolket deg i ryggen. Derav tittelen Onwards.

 

ET – Du tenkte deg ikke om to ganger før du brettet ut dine personlige problemer på denne måten?

MARCUS – Nei, ser ikke noen grunn til å gjøre det heller. Alle har mer eller mindre vært der en gang og det er ingen vits i å late som man ikke har vært der og det var det som gjorde at det ble musikk av det til slutt også.

 

ET - Hva har Triosphere som andre band ikke har? Hva er det som gjør Triosphere til det bandet det er?

MARCUS – Vi har verdens beste kvinnelige vokalist i Ida. Ellers er det sammensetningen av så i utgangspunktet forskjellige folk som det vi er. Det er slik at når du har veldig forskjellige typer folk, men allikevel får det til å fungere, da kan det fort bli veldig spennende og bra. Det blir som et puslespill der bitene egentlig ikke passer sammen, men når du allikevel klemmer bitene sammen og får et nytt bilde du ikke har sett før; der har du Triosphere.

 

ET – Du er ikke redd for at det skal gå alle veier da, siden dere er såpass forskjellige?

MARCUS – Nei, vi er så sammensveiset nå at det kan ikke skje. Manageren til WASP sa til oss: ”Er dere aldri fra hverandre dere? Blir dere ikke lei av hverandre?” Det eneste jeg er redd for, det er å miste Ørjan, fordi han er en jævla genial trommis å ha i et band. Men det er bare frykt, det er ikke noe reelt i det.

 

ET – For å prate litt mer om Ørjan. Er han like treg til å arrangere og komme med sine ting som han er ellers i livet, hehe?

MARCUS – Hehe, han er treg.com. For det første er han treg og for det andre er han veldig vanskelig å få tak i når det er noe du trenger ham til. Men det er et ganske vanlig fenomen for trommiser som går arbeidsledige. Vegard (Vyl) fra Keep of Kalessin er jo akkurat likedan, hehe. Opptatt hele tiden, men gjør ingenting og har egentlig ikke tid til å gjøre noe heller, hehehe.

 

ET - Ida – Ofte fremstilt som Norges hardest metal dame og som du sier; verdens beste kvinnelige vokalist. Hvordan takler dere andre i bandet at Triosphere frontes av en dame og er hun like tøff privat også som hun er på scenen?

MARCUS – Jeg synes at hun er et unikum og hun er mye tøffere privat, hehe. Det er ingen slinger i valsen når hun er i nærheten. Hvis du ikke gjør jobben din skikkelig, da får du høre det.

 

ET – Vil du da si at det er sundt for dere trøndere å ha henne med i bandet, for trøndere er jo som kjent verdens tregeste folkeslag?

MARCUS – Nettopp derfor er det kjempesundt å ha henne med. Du kan jo tenke deg selv når vi har Nord-Norges tregeste mann på trommer og resten er trøndere, da trenger vi noen som setter fart i sakene, hehe. Det er kjempemessig og det er derfor det er så bra sammensetning i bandet.

 

ET - Du, Ida og Ørjan er rimelig godt kjent for metalfolket i Norge, mens sistemann Tor Ole, er et ubeskrevet blad for de fleste. Kan vi få kortversjonen av dere alle slik at folket blir litt mer kjent med gjengen bak Triosphere, og du kan begynne med deg selv.

Triosphere_ida.jpg MARCUS – Fy faen, det er enklere å prate om andre. Derfor begynner jeg med Tor Ole, det er han som er ferskest i bandet. Han var ikke med å spille inn Onwards, men han kommer til å være med neste gang. Det var ikke noe særlig tvil om at vi måtte ha med en ekstra gitar live. Han er som du sier, ganske ukjent, men jævli god. En jævli tight og god rytmegitarist og en jævli grei fyr; litt sånn typisk treg trønder han også, men helt perfekt å ha med i Triosphere. Det var jo jeg og Ida som startet bandet under en Headspin øving. Obsidian C hadde laget en låt til Headspin som vi fant ut at vi måtte ha kvinnelig vokal på. Vyl kjente Ida og vi sendte henne tilbud om å bli med. Vi trodde det skulle komme en 45 år gammel kjærring, siden hun var vært med å synge i mange år. Så vi var litt skeptiske, men greit nok; Vyl overtalte oss. Hun dukket opp på øving og da vi spurte om vi skulle vise henne låta, fikk vi beskjed om å bare begynne å spille. Vi begynte bare og da vi kom til det første verset, begynte hun å synge uten tekst eller noen ting. Jeg og Obsidian C ble bare stående å se på hverandre og lure på hvem faen er denne dama. Vi måtte skru ned PA-en til halvparten av volumet, da det er så sinnsykt mye kraft i stemmen hennes. Jeg og Obsidian C ble til slutt stående å se på hverandre og le. Det var så tøft og det endte med at vi spilte inn en Headspin demo med henne. Etter det så begynte hun og jeg og lage musikk sammen. Da vi skulle starte opp bandet, trengte vi en trommis. Vi tenkte på hvem vi skulle bruke, for det er mange gode trommiser her i Trondheim. Men vi ville ha en som ikke var så jævla opptatt. Vi ville ha en trommis som ville fokusere kun på vårt band. Da nevnte Ida Ørjan, som var en trommis hun hadde spilt sammen med i mange år. Jeg ble nok en gang skeptisk, for hvordan skulle vi få det til å fungere med en trommis fra Harstad. Men Ørjan kom nedover i en høstferie; vi hadde fem dager på oss. Vi øvde i tre dager og så gikk vi i studio og spilte inn den første demoen vår. Etter det reiste han hjem til Harstad, men etter et par dager fikk vi en telefon der han sa at han hadde bestemt seg for å flytte til Trondheim. Han hadde sagt opp jobben tre dager etter at han kom heim og pakket sakene og kom flyttende nedover. Han hadde virkelig bestemt seg for å være med i Triosphere. Her lurte jeg på om Ørjan hadde spilt i noen band tidligere, viste Marcus en lapp der jeg hadde skrevet Draw the Curtains..., hvorpå Marcus bare kunne bekrefte det og la til at der hadde også Ida spilt. De to har spilt sammen hele tiden etter at de begynte å spille i trettenårsalderen. Det var vel ment slik at han skulle være med i bandet hennes videre også. Tor Ole kom inn i Triosphere da vi skulle spille sammen med TNT. Han fikk en uke på seg der han skulle lære seg 10 låter. Jeg tror han hadde en ganske travel uke, men det gikk jævli bra. Om meg selv; det vet du allerede. Jeg er en gitarnerd. Jeg har fullt av gitarkataloger og så mye mer er det ikke å si. Gitar er livet.

 

ET - FaceFront slipper skiva, hva kan du si om dem og forholdet dere i mellom så langt?

MARCUS – Så langt har det gått veldig bra. Jeg hadde egentlig sett det for meg at vi skulle slippe skiva på et annet selskap, men det var mest på grunn av at labelmanageren (Frode Øien) i FaceFront hadde det rimelig travelt. Han holdt på med Scream, FaceFront, Indie og et par andre ting. Men da de fikk en ny labelmanager i Vivian Helen Nielsen, ble det på en måte en ny start for FaceFront der de kuttet ut ganske mange av bandene de hadde i stallen. De bestemte seg for å satse fullt på noen få band, og ingen av bandene de hadde tidligere er å finne i stallen deres nå. De signet nye band som de ville satse på. Både Vivian og Frode kom til Fredman Studios da vi var der; de var med på hele mastringen og vi har fått et jævla bra forhold til dem.

 

ET – Det virker for meg som om Vivian virkelig står på, spesielt på promoteringen som vi i media merker mest.

MARCUS – Ja, det er blitt et helt annet selskap etter at hun tok over. Da Frode var labelmanager, ble det til at vi kunne gjøre noe når han hadde tid, mens Vivian har kuttet ut alle bandene hun selv ikke har troen på og sitter i dag med kun 2 band som hun har skikkelig troen på selv og vil jobbe med. (Det andre bandet er forresten fra Oslo og heter Breed.) I tillegg til at de har skikkelig troen på oss, så har vi troen på dem. Det føles godt at de er såpass engasjert og er med på hele prosessen fra start til mål. Slikt kan man like.

 

ET – Og dermed avslutter vi Triosphere biten og går over til deg. Jeg vil benytte muligheten til å få litt mer info om deg som musiker og begynner med spørsmålet om når du fikk din første gitar?

Triosphere_silver_amfisound.jpg MARCUS – Den fikk jeg i 1990. Det var en litt morsom episode det der. Det var under et slektstevne der jeg møtte en fyr jeg aldri hadde sett før. Han bodde i Oslo, kom på Harley og hadde langt hår, hehe. Jeg tenkte at dette var en skikkelig tøff fyr. Men saken var den at jeg skulle spille piano under dette slektstevnet og da kom han bort til meg og sa: ”Piano, hva er det da? Du må begynne å spille gitar i stedet.” Han spilte trommer selv. Jeg svarte at jeg ikke hadde noen gitar, hvorpå han svarte at jeg skulle få en gitar av ham. Jeg tenkte ironisk at det kom jo sikkert til å skje, hehe. Men neste gang vi var i Oslo, kom han faktisk bort til meg og ga meg gitaren. Jeg ble også med for å se bandet hans spille og ble helt frelst. De hadde svære Marshall anlegg og greier, og det var stort for meg. På hjemturen tilbake til Trondheim satt jeg i baksetet og spilte gitar hele veien, og det uten at jeg kunne noen ting. (Sikkert morsomt å høre på for resten, hehe.) Og etter det har det gått i gitar for meg, hehe. Det var min første gitar og den har jeg fortsatt hjemme. Og det beste av alt var at modellen het Ibanez Silver Series. Det la jeg faktisk ikke merke til før for noen år siden, men det er helt konge, hehe.

 

ET – Du har sikkert en del gitarer nå i dag, men har du en favoritt blant dem?

MARCUS – Jeg har 2 signaturgitarer som knuser alt annet. De er laget av Amfisound, et finsk merke. Jeg var sponset av ESP tidligere, men det går ikke å sammenligne dem engang. ESP gitaren blir som en padleåre til sammenligning.

 

ET - Hvor ofte øver du?

MARCUS – Det er jo periodevis, men det er mest mulig. Noen timer hver dag for å være litt mer spesifikk, hehe.

 

ET – Har du gått på musikkskole eller noe i den duren eller er du selvlært?

MARCUS – Jeg er ganske selvlært. Jeg har ikke tatt gitartimer, men har tatt en del pianotimer. Har en del teori derfra, men alt jeg har lært på gitaren, er selvlært. Det tror jeg er veien og gå også.

 

ET – Det du lærte under de pianotimene, får du sikkert bruk for når du skriver musikk.

MARCUS – Det gjør jeg. Både Christer som var med tidligere og Tor Ole sier at akkordene mine er jævlige å spille. Det tror jeg er på grunn av at på piano kan du bruke begge hendene og du får mye mer fyldige akkorder og det prøver jeg å overføre til gitaren. Jeg spiller to gitarer på en, for å si det sånn. Det samme ser du hos Obsidian C i Keep of Kalessin, også han har veldig fyldige akkorder på grunn av at han har spilt en del piano og synth.

 

ET - Hvem var din største inspirasjonskilde som gitarist den gang?

MARCUS – Ronny Le Tekrø.

 

ET – ...og er det fortsatt Ronny som er den største i dag?

MARCUS – Han er fortsatt en av dem. Zakk Wylde og Nuno Bettencourt har også betydd mye for meg.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

04.06 | 11:48

Fantastisk flislegger!

http://www.oslomurogflis.no/

...
07.12 | 13:47

Marie Fredrikke Gade, gift Pedersen, var min mormorsmor. Min Mormor var Kristine Pedersen som gifte sig med en svensk Birger Persson och flyttade till Järnboås

...
18.07 | 01:12

Har du hørt om Hausmann von Dagenborg ?

Mvh Ole Jørgen Olsen.

...
26.04 | 23:37

Hei! Trenger du flere vitser? Sjekk ut http://www.netfun.no!

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE